(Hælo.)
I natt har vi (Vilja. Øystein og Petter - samt en anonym pianist ) vært på eventyr.
Vi har opplevd ting vi aldri har opplevd før.
Vært steder hvor mennesker kanskje aldri tidligere har satt sin fot.
Klokka er 05:41 - vi har akkurat kommet inn døra.
Vi er våte, kalde og utmattet - men vi kan ikke sove før nattens ekspedisjon og farefylte eventyr er delt med omverdenen.
01:30:
Vi blir enig om at Trondheimsnatten har mer å by på enn en halvliter på pubben.
Vi bestemmer oss for at livet er for kort til ikke å oppleve noe vi aldri har opplevd før.
Vi tar med oss en flaske whisky og legger ut i nattemørket på jakt etter eventyr.
Veien går mot Kristiansten festning, hvor vi klatrer opp på den høye festningsmuren, i øsende regnvær - med fare for å skli og falle i avgrunnen - men eventyrerne frykter intet.
Vi sitter på en knaus på festningen, og skuer utover byen, mens vi planlegger neste eventyr.
02:15:
Vi har klatret i et stilas, og nå er prosjektet vårt å lage en helt ny sti igjennom skogen.
Med Vilja i spissen baner vi oss vei igjennom det ukjente villniset.
Vel nede fra skogen kommer vi endelig fram til det nye klubbhuset vårt.
Vi vil ikke si hvor det er, for det er hemmelig.
Der satte vi oss for å ha et møte.
02:30:
Vi tester en telefonkiosk.
Vi skriver navnet vårt på en hemmelig lapp, som er gjemt på et sted hvor noen kanskje finner den, kanskje ikke.
02:35:
Vi går til Innheredsveien og prøver å få haik med en bil.
Ingen stopper.
Vi går til Rica Nidelven for å ta inn på hotellet.
Målet er å lage champagne-fest på hotellrommet, spise god frokost og benytte hotellets toalettfasiliteter.
02:37:
I resepsjonen får vi beskjed om at det ikke finnes rom i herberget, men en av oss går på hotelldoen og bæsjer. Noen kilo lettere forlater vi hotellet, og møter et avisbud som kjører bil.
Han lar oss få sitte på i bilen, enda han bare har to ledige seter, og vi er fire.
Det ble en trang og farefylt ferd.
02:50:
Vi ankommer Pirterminalen, hvor vi forsøker å få et rom på det nye gullhotellet.
Der er det jammen også fullt, og nå er det andre som også trenger å bæsje litt.
Hva skal vi gjøre nå?
Her er det bare én ting å gjøre.
Prøve å haike videre.
03:10:
Ingen haik å få.
Vi står og kikker inn i et brakkevindu, på en mann med krøller som har en datamaskin.
03:30:
Vi finner en hytte ved elva, som antakelig er pauserommet til brakkearbeiderne, og vi sitter i sofaen deres en liten stund. Det føles godt.
04:00:
Vi oppdager en hemmelig dør på jernbanebroa.
Vilja ringer på-
Ingen svarer.
Plutselig bryter en supermystisk lyd nattestillheten.
Vi skjønner at noen er etter oss.
Vi legger ut på en vill flukt, og ender opp under en bro.
04:30:
Vi finner en flaskepost, og bruker mye tid på å få den i land.
P.S. Det var ingenting i flaska, bare litt Pepsi. Skuffelse.
04:35:
Vi bestemmer oss for å lage en flaskepost selv.
Vi drikker opp innholdet i whiskyflaska, og skriver et spennende brev.
I brevet skriver vi om den fantastiske skatten vi har tenkt å gjemme på et hemmelig sted.
Den som finner flaskeposten har store eventyr i vente...
Max heldig.
04:45:
Vi klatrer over et høyt gjerde.
På andre siden av det høye gjerdet finner vi et velegnet sted å poste flaskeposten vår.
Den anonyme pianisten vår sklir på en trapp og slår seg stygt. Vi lurer et øyeblikk på om eventyret ender på sykehuset, men nei. Langt ifra.
05:00:
Vi kikker på Kamera-Obskura-huset på brygga, da en av oss får akutt bæsjetrang.
Vedkommende bæsjer den største bæsjen vi har sett, for ja, vi får se den, og den er imponerende.
Litt som en hestebæsj.
Den ligger der fortsatt, om noen skulle være interessert.
05:10:
Vel inne i midtbyen tigger Vilja en taxisjåfør om å få et RBK-flagg.
Avslag.
05:15:
Vi snoker i resepsjonen på Prinsen Hotell.
05:20:
Vi gjør noe som er så ulovlig og hemmelig at politiets hemmelige sikkerhetstjeneste kanskje er ute etter oss, så det kan vi ikke røpe.
P.S.
Det var Øystein sitt forslag.
P.S.
Det var Vilja og Petter som gjorde det.
P.S.
Kodespråk.
netateettaK ted reteh ån go ,netateettakS lit tetliks i ne'S lajts iV
05:41:
Vel hjemme drikker vi vann og blogger.
Vi vet at vår sikkerhet står på spill, men eventyrere frykter intet.
Nye eventyr synger i horisonten sammen med en glødende soloppogang, baded i fylleangst og mot.
